JORDBÆR
Jordbær (Fragaria x ananassa)
Jordbær hører med til slekten Fragaria i rosefamilien (Rosaceae), og har 3-koplete
sammensatte tannete blad. 5 kronblad er vanligvis hvite. Alle delene av blomsten: begerblad,
kronblad, pollenblad (pollenbærer) og fruktblad (fruktknute med frøemne, griffel og arr)
er blad. Allerede Goethe i "Metamorphose der Pflanzen" var inne på denne idéen. Idag er det
en hypotese om at 3 gener A, B og C bestemmer om det skal bli begerblad, kronblad,
pollenblad eller fruktblad i en blomst.
Jordbær finnes i en mengde varianter med forskjellige
egenskaper. For hagebruk brukes såkalt ananasjordbær, en krysning mellom Virginia-
jordbær og Chile-jordbær som begge er amerikanske jordbærsorter. Fruktene er store og søte,
og dyrkes mange steder i Norge. Mengden og kvaliteten på bærene er veldig avhengig av været
i blomstrings- og modningsperiodene. En mengde jordbærsorter, som har fått fellesbetegnelsen
"hagejordbær", dyrkes rundt omkring i verden.
Jordbær er en frukt, men ofte brukes betegnelsen "falsk frukt" hvis blomsterbunnen (den
øverste delen av blomsterstilken) svulmer opp og inngår i frukten som hos jordbær, eple og
nype. Jordbær er egentlig ikke et bær strengt definisjonsmessig. Frukten deltar i spredning
av frøene. Ingen vil vel kalle blomsten hos jordbær for en "rose", selv om den tilhører
rosefamilien.
Eksempler på eldre sorter som har vært dyrket i Norge er: "Abundance" (syltebær), "Königin
Louise" (dessertbær) og "Senga Sengana" (dessert og sylting). Nå dyrkes det flere nyere
sorter, f eks Zefyr, Korona og Polka.